Buddy

Kjære kjære Buddy, 13.11.2025  tok livet slutt - Takk for alt du ga og alt du var.

Kjære, elskede, snille, omsorgsfulle Buddy. Du var i hele ditt liv den beste buddy noen kunne ha fått, og du levde opp til navnet ditt på alle måter.  Din personlighet rørte mange, du var bare så uendelig god.

Du snek deg inn i hjertene våre fra du ble født og du ble det beste som kunne hendt oss. Du var den stille i flokken, men visste hva du ville og styrte i bakgrunn. Du skapte ro og når noen trengte støtte eller omsorg, da var du der med snuten og blikket ditt og ofte la du deg inntil og varmet. Det gjaldt alle i flokken, både 2 og 4-bente. Du elsket å trene og ble Kjells beste venn og jaktkompis.  Når Kjell døde, sørget vi sammen og du overførte din kjærlighet og klokskap til meg. Takk kjære Buddy, du forsto meg bedre enn jeg forsto meg selv, og visste så godt når jeg trengte noen, da kom du og la hodet i fanget mitt.

12.5 år gammel ble du syk for første gang. Hjertet sviktet og det sto om livet, men med tilpassede medisiner og kontroller fikk du livet tilbake.
For meg ble nå hver dag, hver tur og hver kosestund en bonus, jeg visste hjerte kunne svikte.

Men det var ikke hjerte som tok livet ditt. Det var en helt akutt, ufattelig hendelse, og til tross for at vi var på veterinærhøyskolen før det var gått en halvtime, og de forsøkte alt de kunne å få slutt på lidelsene dine, sto ikke livet til å redde, 13 år og 10 mnd. gammel forlot du flokken.

Du ble far til 5 kull, det siste når du var over 12 år, du var som alltid en super valpefar, jeg klarte ikke la være - jeg beholdt en liten hannvalp.
Takk for at du ga meg Moffe, jeg ser så mye av deg i han, på den måten lever du videre for meg.

Livet er sårt, man mister sine kjære, det gode er at du og Kjell er sammen igjen og kan fortsette jakten i himmelens evig grønne skoger.

Til vi alle møtes
Rigmor, Kalleigh og Moffe

Du kan lese om Buddy's liv og se bilder nedenfor, der står også litt mer om at han ble far 12.5 år gammel
og hendelsene rundt hans bortgang.

Buddy

Det var ikke meningen å beholde valp fra BB kullet, men en liten hann valp snek seg inn under huden på Kjell. Når Kjell satt i Stresslessen og så på TV, lå Buddy i fanget og sov, og slik fortsatte det... Vi hadde 5 hunder og var enige om at vi i takt med naturlig frafall skulle nedtrappe til 4 hunder. Med Buddy økte vi i stedet til 6 - det har vi aldri har angret på 🙂 Buddy er en mild hund, som gled lett inn i flokken og tilpasset seg våre 2 eldre hannhunder på en respektfull måte.

2013 Buddy er med på jakt, han er lydig, har et fint søk mønster, er fast i viltkontakt og apporterer og avleverer i hånd. Han har startet på noen jaktprøver, men det har vært generelt dårlig med fugl, og uten viltkontakt sier reglene at det ikke blir premiering.  Om det ble flere bomturer mht premiering så ble det mange fine kritikker fra dommerne, ingen tvil om at Buddy har potensiale og det er det viktigste.

2014 Det ble 3 jaktdager i Tynset hvor Buddy fungerte fint, men jaktprøver ble det ikke da Kjell var dårlig det meste av høsten.

2015 Kjell og Buddy jakter på Tynset i år også og Kjell er svært fornøyd med Buddys utvikling. Når jaktprøvene starter er Kjell syk og Rigmor fører Buddy på Gjerstad og på den første prøven på Hemnes. Jeg er overrasket over hvor bra Buddy går med meg som aldri har trent eller ført ham tidligere.
Kjell fikk gått med Buddy selv på de senere prøvene og da ble det 1.pr. i BK. det vil si at han må han opp i AK neste år. Nå må det trenes på vannapport for fellesklasse AK/EK. Den må være Godkjent for at han skal få starte på felt prøve Kjell har en oppgave å gjøre 🙂

2016 Nok en høst med jakt og "guttetur" sammen med søster Backup og tante Xzena i Trøndelag. Buddy fungerer supert iflg. Kjell, han holder kontakt og apporterer perfekt. Heller ikke dette året fikk Kjell trent tilstrekkelig på den lange vann apporten.

2017 Kjell er i bedre form og har begynt å trene på lange apporter med innlagte vanskelighets grader og er nå oppe i mer enn 70 m. på land. Når temperaturen stiger noe blir det å overføre dette til vann.
28/2 ble han paret med Goya. Vi har lenge ønsket å beholde linjene etter Xtra og Herkules og ser med spenning frem til dette kullet som blir vårt HH-kull.
Den eneste tispen i kullet, Hera Huntress, kjøpte vi tilbake i oktober da hun ble for forsiktig for ny eier. Vi ser forsiktigheten, men i skogen og under arbeid er den helt borte, hun bruker nesen og jobber! Hera har egen side, følg henne gjerne der.
Buddy er Kjells Jaktkompis og husets snilleste gutt. Aldri krangling med de to eldre hannhundene. Han vet imidlertid å ta vare på damene i flokken når det synes nødvendig. Når det gjelder den lange vann apporten for Fellesklasse, er ikke Kjell og Buddy på "nett" da er det noe som skjærer seg, ellers fungerer alt som har med jakt og apportering.
Vi ser hvordan han jakter og er superfornøyd, så får vi heller la prøvene være, det er ikke det som betyr mest og vi kan trygt si at egenskapene er der. Begge foreldre er Jaktchampion, søster Bird er Jaktchampion og Årets Jaktspaniel 3 år på rad! Søster Backup og tante Xzena er ikke prøvedeltagere men står for så mange jaktresultat på storfugl at vi har mistet tellingen.

2018 Tidlig på året forlot Pavo og Quick oss. Buddy er nå alene hannhund men synes han har det bra som "en av flokken" ingen ambisjoner om å overta leder rollen. Den tok Vidda og hun ble en sterk og god flokkleder.   Kjell er mye syk, men det blir noen få jaktturer. Buddy finner vilt og gjør sin del av jobben.

2019-2023 Først ble det Pandemi  og ingen jakt, så ble Kjell akutt livstruende syk og det ble nok en høst uten jakt, men Buddy og "damene" hans får gode turer med Rigmor og Buddy trives og holder farten oppe. Han bruker nesen hele tiden og jobber selv om det ikke er på jakt. Slank og fin og med god muskulatur, nå 11 år gammel.

2024  Buddy er 12 år, og er sprek som en ung hund. Med på alle turer, har fint tempo, hopper over alle falltrærne i ravinen nedenfor huset og avkjøler seg med en liten svømmetur i bekken før han fortsetter å undersøke terrenget. 24/6 dør Kjell og det er helt tydelig at Buddy sørger. Først når Når Kalleigh begynner med løpetid i august, er det som om han våkner igjen og i et upåaktet øyeblikk parer de seg.
21/10 12,5 år gammel blir han far til 8 valper. Bare 4 dager senere den 25/10 våkner jeg kl. 05.00 og ser Buddy står som en statue i stuen helt apatisk, jeg ringer omgående til Jeløya D. kl. og får første time kl. 08.00. Han var så nær døden det er mulig og det vist seg at Buddy, som aldri har vært syk, hadde fått Mitralklaff sykdom, hjertesvikt. Med riktig medisinering og hyppige kontroller ble han gradvis seg selv igjen,  slutt på jakt, men ellers  med på alle turer og hopper igjen over trær og bader i bekken. Han er også en topp hundefar nå som valpene også har blitt større.  Vi beholder en hannvalp, Moffe.

2025 Buddy har nå knytt seg veldig til meg, vi savner Kjell begge to. Moffe skaper liv i leieren, og han og Buddy ligger ofte i samme seng og sover sammen.
Moffe har skapt noe nytt i Buddys liv og han er igjen sitt gamle jeg. Året går , vi har naturopplevelsene og vi har Moffe og oppdra 🙂
13/11 Dagen starter som vanlig med Buddys medisiner, så frokost og tur i skogen, litt hvile, ute i hagen og etter hvert middag. Alt er som vanlig. Vi sitter/ligger i TV stuen kl har blitt 20.00 og så begynner Buddy å gå frem og tilbake i entreen. Jeg reiser meg, tenker vannskålen er tom - men Buddy har gått videre til kjøkkenet og plutselig lener han seg mot benke skapene, stivner, gapet går helt opp og han strever for å få luft, det er som om kjeven og kroppen er låst i en forvridd stilling. Så kommer krampene... Jeg har aldri opplevd maken, det var grusomt. Jeg forsøker å hjelpe han, samtidig som jeg ringer til veterinær. Vi var på NMBU ca. 20.25 og han ble straks tatt hånd om. Etter 4 forsøk på å stabilisere, hadde han fortsatt  kramper om enn svakere.  Eneste mulighet for mulig å overleve var å legge han i anestesi og i respirator, men prognosen var dårlig og sannsynligheten for at han, om han overlevde ville ha fått hjerneskade. Så var jeg tidligere blitt fortalt hjertet hans ikke ville tåle narkose. Når jeg så Buddy ligge der med surstoff og riste måtte det bare bli det som var best for han. Han skulle ikke utsettes for noe så usikkert og lide unødig. Jeg tok at vanskelig farvel.  Kl 22.30 var jeg hjemme - det var fryktelig tomt.
Kjære elskede Buddy min - Takk for alt du ga og alt du var.