(NVCH Fantins Busy Brundie/LP Beeline Straight Flush)

 1.12.1994  -  24.04.2010

Kjære lille gode Fiona

Takk for mer enn 15 år med utelukkende gode minner om et positivt samvær.

Å ta farvel er vanskelig, men du sa selv i fra at du var mett av dage,

klok gammel dame som du var blitt.

Hun var et lite fjon, vår hjerteknuser, tett opptil fjon, lå Fiona, og da ble det navnet.  Fiona var ESS av tradisjonell type og vi deltok på utstilling med hell. Det ble både Cert og CK.  Som alle våre hunder ble hun også trent med tanke på jakt. Det ble Godkjent Jaktanleggs prøve på første forsøk. Veien gikk videre til Jaktprøve og hun viste utrolige egenskaper. Det resulterte i 1.pr. og Beste debutant! Hun ble med på jakttrening og prøver både i Norge og i Sverige og viste at egenskapene var på plass. Det ble premiering i både BK og AK.

Fiona var også datter av Brundie, og nok engang så vi det herlige, milde temperamentet kombinert med stor arbeidslyst. Vi elsket å trene og å ha henne i fanget, vi glemte helt at hun ble voksen, hun var og ble vårt lille "fjon". Vi fikk sjokk da vi  kom til å tenke på at hun faktisk var blitt 4,5 år og at vi fortsatt ikke hadde et avkom etter henne!.

Vi hadde lenge hatt lyst til å bruke Fant, men han var ESS av Jakt type, manglet helt det elegante utseende, men hvilken jakthund han var! Vi hadde vært oppdrettere i 10 år og hatt spaniels i 16 år, jeg visste hva jeg ønsket og hva målet vårt var: Gode, sunne jakthunder med et herlig temperament.

Fiona og Fant hadde på hver sin måte alt vi ønsket - vi gjennomførte paringen. I 2000 fikk Fiona 2 valper, vi beholdt den ene som fikk navnet FAFI og som ga oss akkurat det resultatet vi hadde håpet å få. Fiona's datter ble en knall jakthund og barnebarnet ble den første ESS som kunne smykke seg med tittelen Norsk og Svensk Jaktchampion, NJCH SJCH Fantins Pavarotti. Fiona og Fant hadde nå staket veien for vårt videre avls arbeid.

Fiona var en kjærlig og omsorgsfull mor og mormor. Som Brundie ga hun omsorg og varme til alle valper i kennelen gjennom hele sitt lange liv, hun oppsøkte valper som bet henne i øret og halen til hun var nesten 15 år gammel. Slikket og pusset på dem, var den trygge stammen i deres oppvekst.

Vi kunne skrevet en bok om Fiona, det bobler av følelser og tanker når minneord skal skrives. Det er ikke lett å skrive om en hund som har gjort så mye i sitt lange liv, vært slik en solid Alfa hund, preget sine barn, barnebarn og øvrige hunder i flokken på en positiv og trygg måte.

Og ikke minst, vært vårt lille fjon hele sitt liv, sittet i fanget, vært med på jakt og jaktprøver, i det hele tatt - vært vår elskede lille hund i hele 15,5 år!